2 uker

Kristian er i dag 2 uker.

I går holdt jeg på å gi opp alt som het amming, lite søvn og store sår, gjør det ikke noe gøy å amme. Har prøvd alt om lufttørking og melk på, kremer ect. Frustrasjonen var høy i går, så jeg dro å kjøpte NAN. (Kan skjønne at folk gir opp, siden det er mye press og stress med ammingen.) Fikk testa det på Kristian og det var ikke noe problem. Dro på apoteket som siste forsøk og fikk tak i skjold, dæven, en helt ny verden for meg. Nå klarer jeg å amme han endelig, gjør ikke så vondt som tidligere.

Vi er heldig med Kristian, han tar smokk, flaske.

I går var vi på vår først langtur i bil til svigers på Inderøya, vi skulle hente Nina, som skulle tilbake til Trondheim og mora. Nina hadde vært hos besteforeldrene noen dager. Turen gikk kjempe bra, sov begge veier.

No er den lille gutten våkna, må løpe

Familie bilde

Nyfødt bilde

Her kommer en bilde av meg som nyfødt og et sammen med storesøster.

Velkommen til verden Kristian

Da benytter jeg de få minuttene her mens Vidar er ute å triller Kristian, vi har nettopp hatt besøk av helsesøster.

Først de vitale ting om Kristian, veide 4090 ved fødsel, nå 4210, og lengde 52 cm. Og veldig søtt lite nurk.

Fødselen er vel overstått, den var hard, 17 timer, jeg ble satt i gang. Vi var også uheldig med jordmor på siste delen også, så det ble mye utrygghet og sinne fra min side på henne. Hun kunne ikke utstyret og kunne ikke kommunisere med meg. Godt hun går av med pensjon snart, håper andre slipper å oppleve det samme som meg, vi har ihvertfall sagt i fra.

Vi var 4 dager på sykehuset, jeg ba om å få bli en dag ekstra pga fødselen og lav blodprosent.
Lørdag reiste vi hjem, og Kristian viste sitt første smil mens han sov, han smiler når han sover.
Vidar sitt første bleieskift hjemme resulterte i en ladning bæsj på seg og tissa på, he,he

Dagen etter tok vi vår første trilletur med vogna ned til bensinstasjonen og tilbake. Det var noe i det lengste laget for meg, jeg har aldri før vært så sliten. Sikker på at vi brukte nesten to timer, Kristian sov fredli hele turen selvsagt.

Det har vært litt prøving og feiling med mye, og mye å sette seg inn i. Barseltårer og følelse av at du ikke får til ting, har vært tung for meg. Ammingen er vel et eksempel på det, samt morsfølelsen som ikke har kommet. Den lykkefølelsen og at alt skal være så fint og flott, har jeg ikke sett noe til. Det er ikke noe gøy, når du ser hvor vellykket andre ser ut til å ha det, mens en selv sliter, er ingen god følelse å ha. Det er også alt for lite prata om også synes jeg, litt tabu området. Men håper å tror at når jeg er ferdig med mine egne plager, kommer dette på plass. Jeg får ta tida til hjelp.
Heldigvis har jeg Vidar hjemme til 1 april, jeg hadde ikke klart meg uten han. Han har vært en enorm støtte og hjelp. Nå har jeg stor respekt for alene mødre.

Vi har hatt besøk av svigers, Nina og tante Hilde (søstra til Vidar), Nils Brede og Ela. Maja, Emil og Grethe og Christine, veldig koselig. Naboen har også vært en tur innom. Det går i ett synes jeg, tida bare forsvinner, har ikke sett på nyheter eller program på tv /internet siden før fødselen.

Må jo nevne at jeg er stålende fornøyd med at jeg har gått ned i vekt, jeg syntes jo at jeg gikk opp så mye. Gikk opp underkant av 20 kg, fikk jo sjokk. Men har gått ned 11 kg siden, så det skal jeg være fornøyd med. Resten må jeg vel jobbe med, eller amme bort, men det ser jeg ikke så mørkt på lengre, he,he

Nå kommer gutta hjem, må løpe. Bilder kommer, må bare få ordne de først.

Snart kommer lillegutt

Vi var på sykehuset fredag og i dag, men lillegutt vil fortsatt være i magen. I morra mandag blir jeg satt på medisiner, så da antar jeg at jeg blir lagt inn. Emrik har også bursdag i morra 9 mars, ser ut som det kan bli to gutter som har bursdag samtidig kanskje? Vi har spilt skipbo i dag og Vidar vant. Ellers går det i venting med å se på tv og ting vi har tatt opp.

Fototur

Tirsdag gikk vi en liten tur, rundt ved Eggkleiva, vi så tre elg på isen, tror de kanskje var 1 års kull. Så kjørte vi mot Lisbet sætra. Det var litt snø der på traktorveien for å komme helt frem. Vi prøvde oss litt, da vi skulle rygge tilbake, kom vi litt i grøfta. Det var noen nervøse minutter for min egen del, blir vi sittende fast her, midt i skauen? Vi kom oss løs og kjørte videre, og kom til Fannrem, der har jeg aldri vært tidligere.
Innom Orkanger for å kjøpe inn middag og så kjørte vi hjem. Vi fikk besøk av Karin, det var veldig koselig :-). På kvelden dro vi på fototur etter å ha kjørt Karin hjem, Pirbadet for å ta bilder av munkholmen. Det var jo bekkmørkt, så bare omrisset. Vidar var fotograf denne gangen også, han er mye flinkere enn meg, som dere ser av bildene. Etter Pirbadet stoppet vi på brua som går over E39 ved klett krysset. Artig å ta bilder av bilene som bare blir noen lysstriper får du bilene foran deg med lang lukkertid.

I morra er det fredag og vi skal på sykehuset for kontroll, spent på hvordan det går, for det ser ikke ut som det skjer noe frivillig her desverre. Mulig jeg må komme tilbake lørdag på sykehuset, vi får se.

Overtid

I dag har jeg vært hos jordmora mi for siste gang. Og ble litt dårlig humør da jeg kom ut derfra, overtidskontrollen blir ikke før fredag, og har det ikke skjedd noen åpning da blir det ikke før lørdag de setter i gang. Og det skjer jo ingenting her, frustrende.
Joda, har prøvd noen råd, gå tur, trapper osv, men gutten min har det tydligvis for bra der inne.