Kristian stod i sofaen i går med kroka bein, uten å holde seg, så fornøyd, øyeblikket var fort over. I lang tid nå, har jeg kunne vært sikker på at enten lørdag eller søndag får jeg sove lenge, men det ser ut som en liten krabat har det for travelt til å kose med mamma om morran. Det store er å reise seg overalt, i senga oppetter veggen, opp og ned. Får kanskje et par sekunders kos her og der, men det er vel bare å stå opp.

kristian ser ut til for tiden å være like skeptisk til mat som meg er desverre, vil ikke spise brødskive med annet pålegg enn tidligere, eller middag han ikke har spist før. Kan jo håpe at det bare er en fase og at han ikke tar etter meg.

Santhansaften var Kristian og jeg på stranda, Kristian strålende fornøyd med hans verdens største sandkasse. I dag er det også sol, så da blir det nok en tur på stranda i dag også.