Mer infulensa

Og jeg som skrøt for meg selv at yes, jeg ble ikke smitta av Kristian da han var syk rundt 17 mai, må bite i det sure eple no. Infulensaen har inntatt meg, bomull i hodet, og vondt i bihulene og tennene. Lot Kristian få være hjemme sammen med meg i dag, men i morra, skal han få gå i barnehagen igjen, jeg orker jo ikke stort, så jeg tror det er kjedelig for Kristian å være hjemme med en syk mamma. Han har jo også sittet 1-2 meter unna meg og nærmest passet på meg hele dagen.

Kristian starta å krabbe for en og en halv uke siden, og fant ut at det var helt ok. Søt ja. Han prøver seg på ord som jeg sier, her om dagen var han opptatt av toget og øvde seg på å si det. Artig å se at han skjønner hva han får lov til og ikke. Han blir muse stille når han gjør noe han vet han ikke får lov til. Han reiser seg overalt og blir tøffere og tøffere, holde seg med en hånd og gå rundt bordet. Det er artig med sanger på fanget- digger musikk, lese bok, leke med ball er helt topp- men har ikke helt skjønt det med å hente ballen- da "springer" han til meg istedet, men å hente smokken og lete etter den, er kjempe artig. Har blitt hekta på sånne små lokk fra barnemat på glass, hele verden kan rase sammen hvis han ikke får med seg et sånnt og blir en stor sol når han får tak i et sånt lokk. Tviholder på det, til og med i senga skal det være med. Kan pusle lenge med et sånt lokk. Fasinerende å se hvordan utviklingen går og hva som fasinerer.